"Ein uventa vending"

Me hadde igroen tenkt å skriva om noge heilt aent i dag.

Hadde forberedt innlegget oppi håve vårt, sett ord på dæ me kjende , tenkt ud ka det egentle va, og syns me hadde fått det godt te. Me va beintfram fornødde.
Det sko handla om Skodaen, vår nye stolthet og glede, så me va på EU-kontroll med igår.
Me sko fortelja om at det kjendes omtrent så når me ska te tannlegen og rodfylla; dæ må gjerast, men me lige det ikkje!

Men sånn vart det ikkje, for dæ kom noge i veien.
Elle rettare sagt, dæ kom nogen på fortauet....
Me e så heldige at me e oppsette med oppte fleire tanter og onklar, og det va altså den eina av desse tantene så plutsele befant seg på fortauet.

"Ka ville nå hu der då", spøre du jedna, og når sant ska seiast, så gjorde me og dæ.
Ittepå.
Denne tantå, så tross sin høge alder, e forholdsvis oppegåande og gjønåtenkte i dæ mesta u drive med, stod altså på dette fortauet uden å opplysa oss om ka erendet hennas va der.

Men me fant det jo ud.
Ittepå.

"Ka kan me så lera av dette", tenke du jedna nå?
Tenke du dæ?

Neivel, men dæ burde du.
Syns eg.

Me kan lera at det e viktikt å kommunisera.
Snakka med kvarandre.

Me kan unngå mange misforståelsa då.